Related quotes: Tvoy vrag Ya teper tvoy...

Ya Tvoi Vrag

Tvoy vrag
Ya teper tvoy vrag
Tvoy vrag
Dim sigaret
Stariy buket
Sutki smotru v televizor
Nastezh balkon
I molchit telefon
Zadihaus bez tebya
I tverzhu pro sebya
Prosto poluchilos tak
Ya teper tvoi vrag
Za kakoe prestuplenie
Prosto poluchilos tak
Ya teper tvoi vrag
Ya ne poproshu proshenia
Gorod ne spit
Vremya stoit
S kem tvoi igri sevodnya
Den ili god
Mnye obyavlen boykot
Ne poimu kak dalshe zhit
Ti ne mozhesh prostit
Prosto poluchilos tak
Ya ttper tvoi vrag
Za kakoye prestuplenye
Prosto poluchilos tak
Ya teper tvoy vrag
Ya ne poproshu proshenya
Tvoi vrag
Tvoi vrag
Prosto poluchilos tak
Ya ttper tvoi vrag
Za kakoye prestuplenye
Prosto poluchilos tak
Ya teper tvoy vrag
Ya ne poproshu proshenya

song performed by by Tatu
Submitted by Lucian Velea
Vote! | Copy!

Related quotes

The Robot

We're charging our battery
And now we're full of energy
We are the robots
We are the robots
We are the robots
We are the robots
We're functioning automatic
And we are dancing mechanic
We are the robots
We are the robots
We are the robots
We are the robots
Ja tvoi sluga, (I'm your slave)
ja tvoi Rabotnik (I'm your worker.)
we are programmed just to do
anything you want us to
we are the robots
we are the robots
we are the robots
we are the robots
we're functioning automatic
and we are dancing mechanic
we are the robots
we are the robots
we are the robots
we are the robots
Ja tvoi sluga, (I'm your slave)
ja tvoi Rabotnik (I'm your worker.)
Ja tvoi sluga, (I'm your slave)
ja tvoi Rabotnik (I'm your worker.)
[repeat to fade]
We are the robots

song performed by by Kraftwerk
Submitted by Lucian Velea
Vote! | Copy!

Phantasiebillede

Uden Græs og Blomster, uden høie Fjelde,
Kun et øde Sand-Revl mod Havets Vælde,
Strækker Odden sig her, sørgende, stor!
Det golde Klittag i Sandet groer,
Hvor de sorte Vrag titte frem, omviklet med Tang,
Og skue Bølgerne fødes og døe, under Stormens Sang.
Nu tændes Fyret — det røde Skjær over Dybet gaaer;
Klar er Himlen, — Stjerne ved Stjerne staaer,
Og hist ude over de svulmende Vande
Flyver en Snekke mod fjerne Lande;
Men hist paa Tangens yderste Pynt, mod Bølgens Slag,
Sidder et Barn, han holder sig fast ved et Vrag,
Og blæser Bobler, brogede, smukke,
Mens Bølgerne briste, foran ham, med dybe Sukke. -
Han seer i Boblen Barndommens Lykke og Drømme,
Seer Farverne vexle saa smukt, i Luftningens Strømme;
Seer Ungdommens Længsel og Kjærligheds jublende Lyst,
Medens underligt, rundtomkring paa den øde Kyst,
De sorte Vrag hæve sig op fra det hvide Sand,
Og luftige Aander svæve hen ad den barske Strand;
De synge om Kjærligheds Lykke,
Og Bølgerne synge med dem, medens de smykke
De knuste Vrag, med Krandse af Tang.
Men Barnet forstaaer ei den dybe Sang;
Han blæser Bobler for Livets Færdsel, for Hjertets Fred,
For Troskab og for — hvad ei selv han veed.
Og Bølgerne svulme, og hans Hjerte som de, -
Og de rive ham med — men Stjernerne see
Den sidste Boble endnu paa Luftningens Strømme,
Det er Hjertets Længsel, dets flammende Drømme,
Den stiger — og brister nu bort.
— Men Bølgerne rulle evigt fort!

poem by Hans Christian Andersen
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!

Hvor flyver min Tanke imorgen den Dag?

Hvor flyver min Tanke imorgen den Dag?
Den evigt leve jo vilde;
Mit Legeme bliver et sjunket Vrag,
Men Draaben fra Evigheds Kilde,
Mit Jordliv? Som Blinket det brat henfoer!

Min Tanke har kæmpet en Kamp saa stor,
I den var Vor Herre tilstede.
— — Min Barnetroes hellige „Fadervor",
Vær du mig mit Hvilesteds Klæde!
Jeg lukker mit Øie til evig Ro,
Hvad eller til Klarhed i Gud og Tro.

poem by Hans Christian Andersen
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!

Malchik Gey

Malchik gey, malchik gey, malchik gey
Malchik, malchik, malchik, malchik gey
Malchik gey, malchik gey, malchik
Malchik gey, malchik gey, malchik gey
Malchik gey, malchik gey, malchik
Malchik, malchik, malchik
Smotrish nezhno,
Zhdyosh ego vnimanya.
Chuvstva te zhe,
No, ne ponimayu
Skolko mozhno
Zhit, lyubya, ukradkoi.
Ochen slozhno
Skryt tvoi povadki,
Ochen trudno
Skryt moi stradanya.
Ochen, ochen, ochen ochen
Neprilichnoe zhelane.
Malchik gey, malchik gey
Bud so mnoi ponaglei.
Ot styda ne krasnei,
Malchik gey, malchik gey
Polozhi na druzei,
Malchik gey, malchik gey.
Ot menya ,
Malchik gey gey
Slyozy dushat,
Mysli zhit meshayut.
Trudno slushat.
Net, ne ponimayu.
Da, ya znayu vse tvoi sekrety.
Kak ty terpish tvyordye pridmety?
Vse zhe znayu, eto beznadyozhno,
No mechtayu, tayutayutayutayutayutayu...
Malchik gey, malchik gey
Bud so mnoi ponaglei.
Ot styda ne krasnei,
Malchik gey, malchik gey
Polozhi na druzei,
Malchik gey, malchik gey.
Ot menya ,
Malchik gey gey

song performed by by Tatu
Submitted by Lucian Velea
Vote! | Copy!

S. S. Blicher

Hvor Nordhavets Bølge slaaer høit paa Strand
Om de sorte Vrag i det hvide Sand,
Hvor Landet staaer halvt som et Paradiis,
Halvt viser kun Lyngens sorte Riis,
Der bygger en Lærke, den synger godt,
Den ligner — sig selv og Walter Scott;
Den skildrer Jyden og Jydens Land,
Man kalder den der Peer Spillemand.

poem by Hans Christian Andersen
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!

Doschitay Do Sta

On skazal:"Ya ustal."
I ego ne vernut'.
Ty schitaesh do sta,
Ty mechtaesh usnut'.
Ty schitaesh do sta
Sto sluchaynykh imen,
A tebe nado spat' I ne dumat' o nem,
A tebe nado spat' I ne dumat' o nem,
A tebe nado spat' I ne dumat' o nem.
Tvoya lodka pusta
U chuzhikh beregov.
Ty shcitaesh do sta.
Sta russvetnykh snegov.
Eta tema prosta,
Ty zhe znuesh kak byt'.
Nado prosto do sta doschitat' I zabyt',
Nado prosto do sta doschitat' I zabyt',
Nado prosto do sta doschitat' I zabyt',
NA-VSE-GDA
Doschitay, doschitay, doschitay do sta,
Doschitay, doschitay, doschitay do sta,
Doschitay, doschitay, doschitay do sta,
Doschitay, doschitay, doschitay do sta.
4 5 6 7 8...
Sta bessonykh nochey
V labirintakh lyubvi.
Sta sluchainykh klyuchey,
A v itoge nuli.
Sta druzey, sta vragov.
Sto rastayavshikh l'din.
Zabyvai pro nego, 101, 101.
Zabyvai pro nego, zabyvay navsegda,
Zabyvai pro nego, zabyvay navsegda,
NA-VSE-GDA
Doschitay, doschitay, doschitay do sta,
Doschitay, doschitay, doschitay do sta,
Doschitay, doschitay, doschitay do sta,
Doschitay, doschitay, doschitay do sta.
59, 60, 61, 62...
Doschitay, doschitay, doschitay do sta,
Doschitay, doschitay, doschitay do sta,
Doschitay, doschitay, doschitay do sta,
Doschitay, doschitay, doschitay do sta.
Doschitay, Doschitay.

song performed by by Tatu
Submitted by Lucian Velea
Vote! | Copy!

Doschitai Do Sta

On skazal:ya ustal.
I ego ne vernut.
Ty schitaesh do sta,
Ty mechtaesh usnut.
Ty schitaesh do sta
Sto sluchaynykh imen,
A tebe nado spat I ne dumat o nem,
A tebe nado spat I ne dumat o nem,
A tebe nado spat I ne dumat o nem.
Tvoya lodka pusta
U chuzhikh beregov.
Ty shcitaesh do sta.
Sta russvetnykh snegov.
Eta tema prosta,
Ty zhe znuesh kak byt.
Nado prosto do sta doschitat I zabyt,
Nado prosto do sta doschitat I zabyt,
Nado prosto do sta doschitat I zabyt,
Na-vse-gda
Doschitay, doschitay, doschitay do sta,
Doschitay, doschitay, doschitay do sta,
Doschitay, doschitay, doschitay do sta,
Doschitay, doschitay, doschitay do sta.
4 5 6 7 8...
Sta bessonykh nochey
V labirintakh lyubvi.
Sta sluchainykh klyuchey,
A v itoge nuli.
Sta druzey, sta vragov.
Sto rastayavshikh ldin.
Zabyvai pro nego, 101, 101.
Zabyvai pro nego, zabyvay navsegda,
Zabyvai pro nego, zabyvay navsegda,
Na-vse-gda
Doschitay, doschitay, doschitay do sta,
Doschitay, doschitay, doschitay do sta,
Doschitay, doschitay, doschitay do sta,
Doschitay, doschitay, doschitay do sta.
59, 60, 61, 62...
Doschitay, doschitay, doschitay do sta,
Doschitay, doschitay, doschitay do sta,
Doschitay, doschitay, doschitay do sta,
Doschitay, doschitay, doschitay do sta.
Doschitay, doschitay

song performed by by Tatu
Submitted by Lucian Velea
Vote! | Copy!

Storken er reist til fremmed' Land

Storken er reist til fremmed' Land, Spurven boer i dens Rede;
Løvet falder, men Bærret staaer redt paa den sorte Hede.
Taagen ligger saa kold og klam, Vedet fældes i Skoven,
Bonden gaaer paa den vaade Mark, vælter Jorden med Ploven.
Over de sorte Muldvarpskud flyver en vildsom Svale,
Skjuler sig mellem Mosens Rør, kan ei synge, ei tale.
Draaben falder saa kold og tung ned fra Træernes Grene;
Minderne leve, uden dem følte sig Hjertet ene.
Som Oceanets dybe Ro førend Stormene stige,
Ja, som et Havblik er der i hele Naturens Rige,
Havblik, Forbudet paa en Storm, snart den stiger med Vælde,
Da skal Skoven staae som et Vrag, alt de Masterne fælde.
Tomhed breder sig meer og meer, her er ei Fryd, ei Smerte;
Livstomt staaer den stolte Naturs svulmende Digterhjerte.

poem by Hans Christian Andersen
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!

Nas Ne Dagoniat

Nas ne dogonyat...
Tolko skazhe
Dalshe nas dvoye
Tolko ogni
Aerodroma
My ubezhim
Nas ne dogonyat
Dalshe ot nikh
Dalshe ot doma
Noch provodnik
Spryach nashi teni
Za oblaka
Za oblakami
Nas ne naydut
Nas ne izmenyat
Im ne dostat
Zvezdy rukami
Nyebo uronit
Noch na ladoni
Nas ne dogonyat
Nas ne doganyat
Nyebo uronit
Noch ne ladoni
Nas ne dogonyat
Nas ne dogonyat
Nas ne dogonyat
My ubezhim
Vse budet prosto
Noch upadet
Nebo uronit
I pustota na perekrestkakh
I pustota nas ne dogonyat
Ne govori, Im ne ponyatno
Tolko be nikh
Tolko ne nimo
Luchshe nikak
No ne obratno
Tolko ne s nemi
Tolko ne s nemi
Nas ne dogonyat...
Nebo uronit
Noch na ladoni
Nas ne dogonyat
Nas ne dogonyat
Nebo uronit
Noch na ladoni
Nas ne dogonyat
Nas ne dogonyat
Nas ne dogonyat

song performed by by Tatu
Submitted by Lucian Velea
Vote! | Copy!

Hvile paa Heden

Sørgende, stor ligger foran os
Den sortbrune Hede;
En enkelt Enebærbusk hæver sig lysegrøn
Frem mellem Lyngen.
Rundtom er Bakker og Høie,
Der som en Bjergryg sig strækker langs gjennem Landet.
Men ved hver Skrænt,
Ja ved Hjulsporet selv,
Fremtrænger den rødgule Ahl.
Det er, som glede vi over en Klode, der uddød
Laae under os; en sørgende Grav;
Men Fuldmaanen skinner saa smukt paa den dunkelblaae Himmel,
Hvor de underligt formede Skyer
Glide henad, som svømmende Bjerge.
Alt er saa stille!
Man hører kun Vognhjulets Skuren
Dybt i den sandede Vei,
Men stille sidde de Reisende, indsvøbt i Kapper,
Thi skarp blæser Vinden fra Vest
Over den øde, sortbrune Hede.

Her ligger et Huus,
Eensomt, midt i den ubeboede Egn,
Faldefærdigt og lavt;
Ret som et Vrag i det blik-stille Hav,
Staaer det foran os.

I løse, natlige Dragt
Viser Huusmoderen sig;
Hæslig er hun, gammel og bruun;
Skjødesløst hænger det lasede Skjørt
Om de skarpe, knoklede Lænder.
Snart gjør hun Ild med den tørrede Lyng;
See hun puster, og Røgen
Hvirvler kulsort i Veiret,
Og Flammen kaster sit rødlige Skjær
Paa det magre, rynkede Ansigt.

Udenfor Huset leire vi os,
Lave vor Punsch og sidde, som Guder
Stolt, paa den sortbrune, slumrende Jord,
Der seiler med Maanen i Luften.
Den Gamle griner saa smaat og nipper
Til Punschen hun fik, og fortæller
Om Spaniolerne, som
Her i Krigens Tid havde været;
Hvordanne de fremmede Gjæster, som ingen forstode,
Sloge Leir her paa Heden;
Hvordan de ofte græde som Børn
Og nævnede Hjemmet;
Snart dansed' og sprang i de maanklare Aftner,
Og sang deres fremmede, hjemlige Sange,
Langt fra Hjemmet, allene,
Paa den øde, sortbrune Hede. -

Vort Maaltid endt,
Vi sidde paa Vognen igjen
Og nikke Farvel til den Gamle,
Der spøgelseagtigt stirrer paa os og nikker igjen;

Men bag Døren
Titter en halvvoxen Pige nysgjerrig frem;
Forundret seer hun paa os, gaber og strækker
De dovne, deilige Lemmer,
Saa Kjolen, hun løst har slængt om sig,
Gaaer bort fra den fyldige Skulder
Og viser os Marmor paa Heden.

poem by Hans Christian Andersen
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!

Last night

Last night I asked the drop
what nobody had dared to ask before
I said
come on, isn't it time you washed my face
isn't it time you stopped falling in tears
isn't it time for me to drink you
isn't it time for you to touch me
isn't it time for me to see the world within you
come on, what are you waiting for
why don't you finally fall down
that was the rage of a dead chicken

Sinoc sam rekla kaplji
sto joj niko ranije nije smio reci
rekla sam
hajde, nije li vrijeme da me umijes
nije li vrijeme da suzom prestanes
nije li vrijeme da te popijem
nije li vrijeme da dotaknes
nije li vrijeme da u tebi sagledam svijet
hajde sta cekas
zasto vec jednom prosto ne kanes
bio je to bijes mrtvog pileta

Miroslava Odalovic

poem by Miroslava Odalovic
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!

Nas Ne Dogonyat

Nas ne dogonyat...
Tol'ko Skazhe
Dal'she nas dvoye
Tol'ko ogni
Aerodroma
My ubezhim
Nas ne Dogonyat
Dal'she ot nikh
Dal'she ot doma
Noch' provodnik
Spryach' nashi teni
Za oblaka
Za oblakami
Nas ne naydut
Nas ne izmenyat
Im ne dostat
Zvezdy rukami
Nyebo uronit
Noch' na ladoni
Nas ne dogonyat
Nas ne doganyat
Nyebo uronit
Noch' ne ladoni
Nas ne dogonyat
Nas ne dogonyat
Nas ne dogonyat
My ubezhim
Vse budet prosto
Noch' upadet
Nebo uronit
I pustota na perekrestkakh
I pustota nas ne dogonyat
Ne govori, im ne ponyatno
Tol'ko be nikh
Tol'ko ne nimo
Luchshe nikak
No ne obratno
Tol'ko ne s nemi
Tol'ko ne s nemi
Nas ne dogonyat...
Nebo uronit
Noch' na ladoni
Nas ne dogonyat
Nas ne dogonyat
Nebo uronit
Noch' na ladoni
Nas ne dogonyat
Nas ne dogonyat
Nas ne dogonyat'

song performed by by Tatu
Submitted by Lucian Velea
Vote! | Copy!

Nas Ne Dogonyat

song performed by by Tatu
Submitted by Lucian Velea
Vote! | Copy!

Nas Ne Dagoniat (Not Gonna Get Us)

Album: 200 Km (2002)
Nas ne dogonyat...
Tol'ko Skazhe
Dal'she nas dvoye
Tol'ko ogni
Aerodroma
My ubezhim
Nas ne Dogonyat
Dal'she ot nikh
Dal'she ot doma
Noch' provodnik
Spryach' nashi teni
Za oblaka
Za oblakami
Nas ne naydut
Nas ne izmenyat
Im ne dostat
Zvezdy rukami
Nyebo uronit
Noch' na ladoni
Nas ne dogonyat
Nas ne doganyat
Nyebo uronit
Noch' ne ladoni
Nas ne dogonyat
Nas ne dogonyat
Nas ne dogonyat
My ubezhim
Vse budet prosto
Noch' upadet
Nebo uronit
I pustota na perekrestkakh
I pustota nas ne dogonyat
Ne govori, im ne ponyatno
Tol'ko be nikh
Tol'ko ne nimo
Luchshe nikak
No ne obratno
Tol'ko ne s nemi
Tol'ko ne s nemi
Nas ne dogonyat...
Nebo uronit
Noch' na ladoni
Nas ne dogonyat
Nas ne dogonyat
Nebo uronit
Noch' na ladoni
Nas ne dogonyat
Nas ne dogonyat
Nas ne dogonyat'

song performed by by Tatu
Submitted by Lucian Velea
Vote! | Copy!

Malerie fra Jyllands Vestkyst

Man seer ei Træ, ei Busk, selv Lyngen vil ei groe,
Fra Sandet pipper frem et Græsstraae eller to;
Sandklitter reise sig, de vexle Dag for Dag,
Og rundtom stikke frem de nøgne, sorte Vrag.
Foruden Grændse Havet udstrakt for os staaer,
Speilklart og glat det er, saa langt som Øiet naaer,
Strandbredden er belagt med Stene, store, smaae,
Og alle runded' smukt, see, røde, hvide, blaae!
Hist komme Fiskere, de gaae til Havet froe;
En herlig Slægt det er, med Marv i hver en Kno.
Nu læses først en Bøn, fromt folder sig hver Haand,
Saa ile de med Christ, Gud og den hellig Aand.

Den gamle Mor paa Klinten staaer,
Saa graat som Sand er hendes Haar!
Hun drikker Solens Ild saa smaat,
Og skutter sig, det gjør saa godt.
Men som hun ret paa Havet seer,
Strax hendes gustne Ansigt leer,
Thi ude, hist paa Bølgens Hjem,
En prægtig Seiler glider frem,
Men uden Roer og uden Mast;
Den borer sig i Sandet fast,
Det Dødningskibet er man seer,
Thi see nu er det ikke meer.
Da knæler fromt den gamle Mor,
Hun læser høit et Fadervor,
Og siger: „Gud! til os Du see!
Lad det paa vores Kyst dog skee!
De drukne vist, den hele Flok,
Men vi skal leve, veed Du nok!"

Blikstille hviler Havet, tyst som de Dødes Hjem,
Men underligt fra Dybet en Susen stiger frem,
De mange Fiskerbaade med Bytte, høit i Lag,
See, hvor de søge Kysten, med stærke Aareslag.
Med eet sig Floden hæver, den stiger meer og meer,
Den grumset, sorte Bølge, høi, som et Bjerg, man seer.
Vel hundred' Favne reiser den sig med Gny og Larm,
Men Brændingen den knuser til Støvregn i sin Harm.
Dog gjennem hver en Brænding, hver Fiskerbaad nu gik,
Stift holdt hver Fisker Aaren, hver saae med Ørnens Blik;
Nu springe de i Søen, de drage Baaden frem,
Saa slæbe deres Qvinder det rige Bytte hjem;
Dybt bøiet under Vægten de gaae med deres Smaae,
Mens Manden mørk og stille ved Stranden seer derpaa.
— Hvad svæver over Dybet? Hvi er saa taus hver Mand?
Der er et Skib i Havs-Nød, det driver stærkt mod Land.
See, Masten er alt kappet, i Brændingen det staaer,
Et Nu — og Kjæmpebølgen det knuust mod Kysten slaaer.
Men see! Mandskabet klynger sig om den store Mast,
Høit op paa Land den hvirvles, ved Bølgens stærke Kast.
Er' de nu frelst? — Nei, Bølgen dem river atter med,
See Masten, hvor den ruller, den knuser hvert et Leed.
Nu styrter den i Dybet, man hører intet Suk.
— Snart tier Storm og Bølge, og Natten er saa smuk,
Da ligger Stranden broget med Vare og med Stads,
Havgasserne da juble, og gjør' et stort Galads.

poem by Hans Christian Andersen
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!

October

'- Du har ei Ro, ei Smerte
Tomt er der i dit Hjerte;
Saa døsigt Taagen ligger
Rundt om det visne Krat! -.'
*
Storken er reist til fremmed' Land, Spurven boer i dens Rede;
Løvet falder, men Bærret staaer rødt paa den sorte Hede.
Taagen ligger saa kold og klam, Vedet fældes i Skoven,
Bonden gaaer paa den vaade Mark, vælter Jorden med Ploven.
Over de sorte Muldvarpskud flyver en vildsom Svale,
Skjuler sig mellem Mosens Rør, kan ei synge, ei tale.
Draaben falder saa kold og tung ned fra Træernes Grene;
Minderne leve, uden dem følte sig Hjertet ene.
Som Oceaners dybe Ro førend Stormene stige,
Ja, som et Havblik er der i hele Naturens Rige,
Havblik, Forbudet paa en Storm, snart den stiger med Vælde,
Da skal Skoven staae som et Vrag, alt de Masterne fælde.
Tomhed breder sig meer og meer, her er ei Fryd, ei Smerte;
Livstomt staaer den stolte Naturs svulmende Digterhjerte.

I Vaar Din Sol sig tændte,
Dit unge Hjerte brændte,
Alt blev til Blomst og Blade,
Og Fuglene sang glade -
Din Sjæl var Kjærlighed.
Med Liv Du Alt omsno'ede.
Selv paa Ruinen gro'ede
Den grønne Vedbend'-Ranke;
Og Troskab var Din Tanke,
Lyksalighed Dit Meed.
Alt aanded' Liv og Varme,
Du holdt i Dine Arme
Din skjønne Blomsterpige;
Din Drøm var uden Lige.
Nu har hun Dig forladt!
Og Blomsterne er' døde,
Dybt i Dit Bryst er øde,
Du har ei Ro, ei Smerte,
Tomt er der i Dit Hjerte;
Saa døsigt Taagen ligger
Rundt om det visne Krat.
Du kan ei mere drømme.
O svulm, I vilde Strømme!
Ryst Storm din stærke Vinge,
En anden Qval Du bringe,
Ei denne sløve Hvile!
Send Dødens skarpe Pile,
Dig Straa-Død er forhadt!

Stille! see, hvor Taagen løfter sig høit fra den vaade Vang;
Hist bag Kirken synker Solen, Straalen falder bleg og lang.
Sit 'Lev vel' den stille hvidsker til sit Hjertes Troubadour;
Med det gule Løv, som falder, svarer sorgfuldt Guds Natur.
Endnu een Gang, men den sidste, Solen Afskeds-Kysset sender,
Underligt, see hist i Byen, paa en Rude Straalen brænder.
Ogsaa der October bygger bag den nøgne hvidgraae Muur,
Men det eier her et Hjerte, dødt det er i Guds Natur.
See, det lille lave Kammer er saa hyggeligt, saa reent,
Alt for kort er Gulveteppet, men det pynter dog saa peent.
Ambra-Træet staaer i Vinduet i det blege Aftenskjær,
Hvor en halv afbladet Rose Efteraarets Billed bær.
Rokken snurrer, der hun sidder; - 'Er, som Himlen, Øiet blaat?'
Det er kun en gammel Jomfru! bleg er Kinden, Haaret graat.
Her hun lever eensomt stille ved sin Rok og sine Minder.
Dagen gaaer, og Dagen kommer. Saadant afmaalt Aaret svinder.
Ogsaa her var Vaar og Sommer, friske Blomster, Rosenrødt.
Kjærlighed fik dette Hjerte, og end er ei Hjertet dødt!
Haab og Længsel, Ungdoms Drømme, er nu Veemods Melodie; -
Det er kun en gammel Jomfru - hende Verden gaaer forbi.
- Stille! hør fra Kirketaarnet Klokken dybe Toner gav.
Tause Mænd i sorte Klæder staae rundt om den aabne Grav;
Kisten sænkes ned med Snore, Præsten kaster Jorden paa;
'Fred' det toner. - - Gid mit Hjerte bag de fire Bræder laae!
Uden om mig, selv i Haabet, Livet som October staaer!
Digterdrømme, Livets Lykke, Alt jo til sit Løvfald gaaer!
Eventyret vel jeg mindes om den stolte Fiskerviv,
Som bestandigt ønsked' Mere, og det stod ved Ønskets Bliv.
'Konge, Keiser, selv Gud Fader' - da tilsidst, som ved Magie,
Atter i den dybe Leergrav sad hun - Drømmen var forbi!
Flamme-Ønsker, Haab og Længsel stige, medens Hjerter slaae,
Men tilsidst den dybe Leergrav bliver Alt, hvad her de faae!

Spillemand, spil paa Strænge,
Barmen er mig trang,
Hvo kan savne længe
Barnets simple Sang?
Ride, ride Ranke!
Flyv afsted min Tanke,
Flyv hen over Bjerg og Elv,
Hjertet bliver først sig selv
I sin Barneverden!

Spillemand, spil paa Strænge,
Grib med stærke Slag!
Haabet gaaer i Enge
Den lange Livets Dag,
Finder, selv i Moser,
Krusemynt og Roser,
Synger: 'Ro til Fiskeskjær,
Mange Fiske faae vi der,
Aldrig Haabet slipper!

Spillemand, spil paa Strænge,
Livet er saa smukt,
Ei det varer længe,
Snart er Lampen slukt.
Klappe, klappe Kage!
Graven er tilbage -
Giv hver Grille kort Besked,
Qvist den op, og qvist den ned,
Saa falder den i Asken!

Spillemand, spil paa Strænge,
En October-Sang;
Taagen staaer paa Enge,
Barmen er saa trang.
Visselul mit Hjerte!
Vug' i Søvn din Smerte!
Bedst i Graven Vuggen staaer,
Om end ikke Gængen gaaer,
Der ei Barnet græder!

poem by Hans Christian Andersen
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!

Ya Shosla S Uma

Ya soshla s uma, ya soshla s uma
Mne nuzha ona, mne nuzha ona
Ya soshla s uma, ya soshla s uma
Mne nuzha ona, mne nuzha ona
Ya so-shla s u-ma
Menya polnostyu net
Absolyutno vserez
Situastsiya help
Situastsiya sos
Ya sebya ne pojmu
Ty otkuda vzyalas
Pochemu, pochemu?
Na tebya povelas
Vyklyuchaestsya svet
Ya keuda - to lechu
Bez tebya menya net
Nichego ne khogu
Eto medlennyj yad
Eto svodit s uma
A oni govoryat - vinovata sama
A oni govoryat - vinovata sama
Ya soshla s uma, ya soshla s uma
Mne nuzha ona, mne nuzha ona
Ya soshla s uma, ya soshla s uma
Mne nuzha ona, mne nuzha ona
Ya so-shla s u-ma
Mne nu-zha 0-naaaa
Bez tebya ya ne ya
Bez tebya menya net
A oni govoryat
Govoryat et bred
Eta solnechnye yad
Zolotye luchi
A oni govoryat
Nado srochno lechit
Ya khotela zabyt do upora I vniz
Ya schtala stolby I rusteryannykh ptits
Bez tebya menya net, otpyasti otpyasti
Do ugla po stene mama-papa prosti...
Ya soshla s uma, ya soshla s uma
Mne nuzha ona, mne nuzha ona
Ya soshla s uma, ya soshla s uma
Mne nuzha ona, mne nuzha ona
Raz, dva posle pyati
Mama papa prosti
Ya so-shla s u-ma
Raz, dva posle pyati
Mama papa prosti
Ya so-shla s u-ma
Ya soshla s uma, ya soshla s uma
Mne nuzha ona, mne nuzha ona
Ya soshla s uma, ya soshla s uma
Mne nuzha ona, mne nuzha ona
Ya soshla s uma, ya soshla s uma
Ya soshla s uma, ya soshla s uma...

song performed by by Tatu
Submitted by Lucian Velea
Vote! | Copy!

Ya Soshla S Uma

Album: 200 Km (2002)
Ya soshla s uma, ya soshla s uma
Mne nuzha ona, mne nuzha ona
Ya soshla s uma, ya soshla s uma
Mne nuzha ona, mne nuzha ona
YA SO-SHLA S U-MA
Menya polnostyu net
Absolyutno vser'ez
Situastsiya help
Situastsiya SOS
Ya sebya ne pojmu
Ty otkuda vzyalas
Pochemu, pochemu?
Na tebya povelas
Vyklyuchaestsya svet
Ya keuda - to lechu
Bez tebya menya net
Nichego ne khogu
Eto medlennyj yad
Eto svodit s uma
A oni govoryat - vinovata sama
A oni govoryat - vinovata sama
Ya soshla s uma, ya soshla s uma
Mne nuzha ona, mne nuzha ona
Ya soshla s uma, ya soshla s uma
Mne nuzha ona, mne nuzha ona
YA SO-SHLA S U-MA
MNE NU-ZHA 0-NAAAA
Bez tebya ya ne ya
Bez tebya menya net
A oni govoryat
Govoryat et bred
Eta solnechnye yad
Zolotye luchi
A oni govoryat
Nado srochno lechit
Ya khotela zabyt do upora I vniz
Ya schtala stolby I Rusteryannykh ptits
Bez tebya menya net, otpyasti otpyasti
Do ugla po stene mama-papa prosti...
Ya soshla s uma, ya soshla s uma
Mne nuzha ona, mne nuzha ona
Ya soshla s uma, ya soshla s uma
Mne nuzha ona, mne nuzha ona
Raz, dva posle pyati
Mama papa prosti
Ya so-shla s u-ma
Raz, dva posle pyati
Mama papa prosti
Ya so-shla s u-ma
Ya soshla s uma, ya soshla s uma
Mne nuzha ona, mne nuzha ona
Ya soshla s uma, ya soshla s uma
Mne nuzha ona, mne nuzha ona
Ya soshla s uma, ya soshla s uma
Ya soshla s uma, ya soshla s uma...

song performed by by Tatu
Submitted by Lucian Velea
Vote! | Copy!

An Orangutan And The Truth (Scratching And Stretching) -Orangutan i Istina

This is how an orangutan who one day played a research in the unsearchable fields of life came to the essence of the existence.
He stood under the treetop of his favourite tree in the banana group and watched a yellowish reflection of newly matured fruits. And he admired them endlessly amazed at the possibility of the yellow.
Then he slowly started to climb. On the first branch he saw the first circles of time and he scratched his head. On the second branch he saw a circled space of the treetop and he scratched his tail. On the third branch pressured by the instinct of manual movement he stretched his arm toward the fruit. On the fourth branch he found out what evolition was. He didn't dare to move forward. But he was eating, he was eating so sweetly and couldn't stop and he told himself that life was beautiful, absolutely beautiful.
The sun was setting down and unresearched regions of the treetop were approached by another orangutan who, having been pressured by the same instinct of the manual movement (Hello Marx) , advanced toward the discovery of an ax.
He stood under the same treetop in which the first orangutan was having a jolly good time lulled within great opportunities of the existence. He jumped high and cut the branch on which the first orangutan had been having a jolly good time. Everything would have been different if the ax carrying orangutan hadn't wanted to find out the point. The whole drama of this event was just an experimental attempt at life. Or simply monkey business.

Evo kako je orangutan koji se jednog dana u neistrazenim predjelima zivota igrao istrazivanjem istog dosao do sustine svega postojeceg.
Stao je ispod krosnje omiljenog drveta u banana hordi i posmatrao zuckasti odraz tek sazrelih plodova. I divio se beskrajno zacudjen mogucnoscu zutog.
Onda je lagano poceo da se penje. Na prvoj grani ugledao je prve godove vremena i pocesao se po glavi.
Na drugoj grani ugledao je omedjen prostor krosnje i pocesao se po repu.
Na trecoj grani pritisnut instiktom manualnog kretanja pruzio je ruku ka plodu.
Na cetvrtoj grani je saznao sta je to evolucija. Dalje nije smio da avanzuje. Ali je jeo, jeo slatko nezadrzivo i govorio sebi kako je zivot lijep, beskrajno lijep.
Palo je vece i u neistrazene prostore krosnji dosetao je drugi orangutan koji je pritisnut instiktom manualnog pregnuca (zdravo Markse) uznapredovao do izuma sjekire.
Stao je upravo ispod one krosnje na kojoj se sjajno zabavljao prvi orangutan uljuljkan u velikim mogucnostima egzistencije. Skocio visoko zamahnuo sjekirom i prelomio granu na kojoj je ovaj drijemao. Sve bi bilo sasvim drugacije da orangutan sa sjekirom nije zelio da spozna sustinu. Citava drama ovog dogadjaja zapravo je pokusaj eksperimenta sa zivotom. Ili prosto majmunska posla.

poem by Miroslava Odalovic
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!

How to interpret games/Kako protumaciti igre

For the beginning it would be helpful to remember your childhood. The game is one of the hardest concepts and it requires the classification through the use of a chronological criterion. The games of childhood are a path towards theorizing the world. They sometimes imitate life without an authentic understanding of it, even without the need or wish to understand.
Playing tag for instance is a way to reach the other person using the advantages of the touch therapy.
Ring a ring a roses belongs to the same category except for the fact that this is the game in which you need to turn around a lot. Some people turn so a lot that they get into a trance which only the hide and seek can wafe them from. Speaking of hide and seek you can play it only if you have no problem with your eyesight and if you know how to count at least to…ten. You also need an elementary knowledge of your environment so that the others don't have to look for you in various corners where you can be detained with or without kneeling on corn. (Kneeling on corn is the game of the transition period)
The game of growing up is red gloves. Sometimes the gloves are so red that you may end up being blood transfused. The most interesting thing is that even if you know who hit you the pain does not decrease. Time, the most important factor in the development of games, can be helpful in increasing the pain tolerance degree. A comforting fact is that the only constant thing in the whole game is the colour of the gloves.
The game of the mature period is mother and father. Genetics plays the crucial role here. A continual jigsaw between dna and rna counting of chromosomes like marbles will distract your attention from the essence of this game.
The game of getting old is silent swinging alongside brain cells dying out. In this period you have already managed to cope with all the aforementioned games and now you can finally take your time.
The game of dying is a fairy tale being red before a good night's sleep and a dream in which you're swayed by someone's warm and calm voice. For in the end all you are craving is silence.

Za pocetak bi bilo dobro da se sjetite djetinjstva. To uvijek pomaze. Ovo je inace jedan od najtezih pojmova i zahtjeva klasifikovanje istog koristeci hronoloski kriterijum. Igre djetinjstva put su ka sagledavanju svijeta. One imitiraju zivot bez istinskog razumijevanja istog, a i bez potrebe i zelje za razumijevanjem. Suga je nacin da stignete do drugog koristeci prednosti touch terapije.

U istu kategoriju spada i ringe ringe raja s tim sto vam odzvoni jos prije nego sto ostarite jer je to igra u kojoj puno morate da se vrtite. Neki od nje prosto padaju u trans iz koga ih moze probuditi samo igra zmurke. Zmurke mozete da se igrate samo ukoliko nemate poteskoca sa vidom i ukoliko znate da brojite... makar do deset. Potrebno je i elementarno poznavanje okoline da ne bi na kraju morali i vas da traze po raznim coskovima u koje vas za kaznu stavljaju sa ili bez klecanja na kukuruzu.
(Klecanje na kukuruzu je igra prelaznog perioda) Potrebno je takodje da se unaprijed pomirite sa cinjenicom da nemate pojma koga u stvari trazite. Nije vazno. Cilj uvijek mozete da izmislite. Jer uvijek ce do kraja ostati nerazjasnjeno da li je krajnja svrha igranja postizanje uspjeha ili je igra samoj sebi cilj.
Igra odrastanja je igra crvenih rukavica. Nekad toliko crvenih da zavrsite na transfuziji krvi. Najzanimljivije je to sto i ako pogodite ko vas je zviznuo to ne umanjuje bol. Vrijeme koje je najvazniji faktor u razvoju igara moze vam biti od pomoci da povisite stepen tolerancije na bol. Utjesno je sto u svakom trenutku znate kada i gdje su vas udarili kao i to da je jedina postojana stvar u cijeloj igri boja rukavica.
Igra zrelog doba je igra mame i tate. Genetika je ovdje od presudnog znacaja. Kontinuirano klackanje izmedju RNK i DNK, prebrojavanje hromozoma kao klikera odvratice vam paznju sa sustine igre.
Igra starenja je tiho ljuljanje od kojeg odumiru mozdane vijuge. U ovom periodu vec ste savladili sve prethodno navedene igre i sada mozete da se mirno prepustite uzivanju.
Igra umiranja je citanje bajke pred spavanje i san u koji vas uljuljkuje neciji topao i smiren glas. Jer na kraju svega vapite samo za tisinom.

poem by Miroslava Odalovic
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!

En.Citatepedia®.ro

Ya Tvoi Vrag

Related quotes

The Robot

Phantasiebillede

Hvor flyver min Tanke imorgen den Dag?

Malchik Gey

S. S. Blicher

Doschitay Do Sta

Doschitai Do Sta

Storken er reist til fremmed' Land

Nas Ne Dagoniat

Hvile paa Heden

Last night

Nas Ne Dogonyat

Nas Ne Dogonyat

Nas Ne Dagoniat (Not Gonna Get Us)

Malerie fra Jyllands Vestkyst

October

Ya Shosla S Uma

Ya Soshla S Uma

An Orangutan And The Truth (Scratching And Stretching) -Orangutan i Istina

How to interpret games/Kako protumaciti igre

En.Citatepedia^®.ro