Ett Skrik I Skogen
Jag dog igår och nu är jag död
Inget levande ting kan vid mig kännas
Jag är en skugga i det kalla,
åh så kalla mörkret
(2x :)
Jag är blott ett skrik i skogen
I den öde skogen!
Trädens stammar är kala som min själ
Och marken täckt av mossa
Också min kropp är det
Jag är lukten av gammal lax
I stormande isvindar
(2x :)
Jag är blott ett skrik i skogen
I den öde skogen!
poem by Skurtfan Kebnekaizer vocalist

Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Related quotes
Det Står En Stuga Någonstans i Skogen
Det står en stuga någonstans i skogen
Vem fan valde att bo där?
Dagarna fördrivs genom att vänta på besök
Och tala med träd
Men ingen någonsin kommer
Och träden svarar inte tillbaka.
Fåglarna skiter på ditt hus, gamle man,
Ingen vill ha dig här
Ingen vill ens se dig
För du är ful som fan
Starksprit, det är din inbillade vän
Men att supa tar dig inte härifrån
Är man dum och bor i den öde skogen
I en depressiv jävla koja…
För fan karl, ta ditt liv!
poem by by unknown author

Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Ah, Vilka Tider
h, vilka tider!
Paradiset hgrar
Du fr kalla det fantasier
Men nog r det en drm man minns
Drmde en drm, jag minns och jag knner
Vatten blev vin ovh fiender vnner
Mmm, det var hrlight att leva
Allting var fritt s vem skulle sakna
Ngonting d? Nej, paradis, nakna
Var vi som Adam och Eva
h, vilka tider!
Underbara dagar
Roar sig kungligt, mr som en prins
Njuter allt gott som finns
h, vilka tider!
Paradiset hgrar
Du fr kalla det fantasier
Men nog r det en drm man minns
Ingen var sur och ingen var dyster
Var och en var en bror och en syster
h, vad jag drde den stunden!
Skatan, han gol och gken, han skratta'
Ingenting var som det r, kan du fatta?
Vi var i paradislunden
h, vilka tider!
Underbara dagar
Roar sig kungligt, mr som en prins
Njuter allt gott som finns
h, vilka tider!
Paradiset hgrar
Du fr kalla det fantasier
Men nog r det en drm man minns
song performed by by ABBA

Submitted by Lucian Velea
Vote! | Copy!
I See You Every Time I Close My Eyes
I see you
Every time I close my eyes
Every time I dream
Every time I drink a glass of water
Every time I eat
Every time I watch TV
Every time I read
Every time I go for a walk in the woods
Every time I shop
Every time I listen to music
Every time I think
Every hour, every minute, every second
you are there in my head
I see you
Every time I close my eyes
Norwegian version:
Jeg ser deg
Hver gang jeg lukker øynene
Hver gang jeg drømmer
Hver gang jeg drikker et glass vann
Hver gang jeg spiser
Hver gang jeg jeg ser på TV
Hver gang jeg leser
Hver gang jeg går en tur i skogen
Hver gang jeg handler
Hver gang jeg hører på musikk
Hver gang jeg tenker
Hvert time, hvert minutt, hvert sekund
er du der i mitt hode
Jeg ser deg
Hver gang jeg lukker øynene
poem by Inco G. Nito

Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Juleaftenen (Christmas Eve )
Hvo minnes ikke
et vær, han tror, ei himlen mer kan skikke?
et vær som om hver sjel, fra Kains til den,
Gud sist fordømte,
den jord forbannet, fra helvete rømte,
som fristet dem å svike himmelen?....
Et vær, hvis stemmes
forferdelser ei mere kan forglemmes?
Thi alle tenkte: det må være sendt
for min skyld ene;
orkanens tordner meg kun meg de mene;
min synd er blitt åndene bekjent...
Et vær, hvis styrke
kan lære prest og troende å dyrke
demoner i det element, hvis brak
den gamle høre
fra barnsben kan i sitt bemoste øre
et skyens jordskjelv, luftens dommedag?
Et vær, som rystet
den sterkes hjerte i dets skjul i brystet,
et himmelvær, hvori sitt eget navn
han påropt hørte
av ånder, stormene forbi ham førte,
mens hver en tretopp hylte som en ravn? Men ravnen gjemte
seg selv i klippen, ulven sulten temte,
og reven våget seg ikke ut.
I huset sluktes
hvert lys, og lenkehunden inneluktes....
I slikt vær, da får du bønner, Gud!
I slikt vær - det var en juleaften -
da natt det ble før dagens mål var fullt,
befant en gammel jøde, nær forkommen,
seg midt i Sverigs ørken, Tivedskogen.
Han ventedes til bygden denne side
fra bygdene på hin, for julens skyld,
av pikene med lengsel, thi i skreppen
lå spenner, bånd og alt hva de behøvde
for morgendagen, annen dag og nyttår.
Det gjorde lengselen spent, men ikke bange;
thi ennu hadde "Gamle-Jakob" aldri
dem sviktet noen jul: Han kom så visst
som juleaftenen selv.
"Tyss! var det atter stormen,
som hylte gjennom grenene? Det skrek.
Nu skriker det igjen." Og Gamle-Jakob
fluks stanser lyttende for annen gang.
Nu tier det. Thi stormen øker på,
som fossen drønner over den, der drukner.
Han vandrer atter. "Tyss! igjen en lyd!"
- en lyd, som skar igjennom skogens brusen.
"Den falske hubro skriker som et barn.
Hvo slipper barn vel ut i sådant vær?
Det gjør ei selv ulven selv med sine." Og
den gamle stolper atter frem i sneen.
Da skrek det atter, så han mer ei tviler;
thi dette stormkast, som borte alt
et snoet snetårn hvirvler over skogen,
har ført et ord, et enkelt ord forbi;
og fluks han dreier dit hvorfra det kom,
arbeidende seg dypere i skogen
og dypere i sneen og i natten,
der som en kullsort fjellvegg reiste seg
mot hvert kans skritt, av fyk kun gjennomlyst,
som om den ene hele vide skog var full
av flyvende slørhyllete gespenster,
der hylende seg stillet ham i veien,
på luftig tå seg hvirvlet, vokste reddsomt,
og så forsvant imellom stammene.
Dog kjempet oldingen seg frem mot stormen.
Han vandrer når den vokser, når den saktner
og drager ånde, lytter han på kne.
Men fluks han springer opp, og går i mulmet,
som dvergen trenger gjennom, sorte, muld.
.... Han hører intet mer. Den gamle skjelver
ved tanken, at ham onde ånder gjekker,
og mumler frem de bønner, som han vet.
Da klynker det igjen, og ganske nær;
hans eget rop mot stormen vender kun
tilbake i hans munn. Men hist, ja hist!
Ti skritt ennu! Der rører noe mørkt seg
på sneen, som om stormen lekte med
en stubbe, der var løsnet litt i roten.
"O Herre! en arm! O Herre!
et barn, et barn! Men dødt! - "
Akk, tenkte stjernene i denne natt,
da Betlehemsstjernen lyste mellom dem,
og intet godt på jorden kunne skje?
Thi ingen av dem så, at Gamle Jakob,
så glad som om en skatt han hadde funnen,
fluks kastet bort sin hele rikdom: Skreppen,
trakk av sin knappe kjole, hyllet den
om barnets lemmer, blott sitt bryst,
og la så dets kolde kinn derved
inntil det våknet av hans hjertes slag.
Da sprang han opp. Men nu hvorhen? Thi stormen
har blåst hans spor igjen. Det ei bekymret.
Thi han I tordenen i skogens topper
nu hørte Davids jubelharper kun;
ham fykene nu syntes som kjerurber,
der viste vei på svanehvite vinger,
og i det må og få, han fulgte, følte
han Herrens eget sterke fingertrekk.
Men hus på ville Tiveden å finne
I slik en natt, da lys ei turde brennes?
Og midtveis lå der kun en enkelt plass;
det lave tak ei skilles kan fra sneen,
den sorte vegg ei fra et klippestykke.
Dog stanstes ved et under han av den.
Der sank han ned. Han maktet ikke mere;
og mange vindstøt for før med sin byrde
han orkede å slepe seg til døren.
Han banket sakte først, thi barnet sov;
og nu først savnet han sin tapre skreppe,
fordi han intet eiede å give
de gode arme folk, som snarlig ville
med gjestfri hasten åpne døren. Akk,
han banket mange ganger før det svarte:
"I Jesu navn, hvem kommer der i slik en natt?"
"Den gamle Jakob. Kjenner i meg ei?
den gamle jøde?" "Jøde!" skrek forferdet
en manns- og kvinnerøst. "Da blir du ute!
Vi eier ingenting å kjøpe for,
og blott ulykke vil du bringe huset
i denne natt, da han ble født, du drepte."
"Jeg?"
"Ja, ditt folk, og det er synden, som
igjennom tusen ledd skal straffes."
"Akk!
I natt da hunden lukkes inn?"
"ja, hunden,
men ingen jøde i et kristent hus."
Han hørte ikke mer. De hårde ord
ham koldere enn vinden gjennomhvinte,
og slengte, sterkere enn dem, ham ned
i sneen, bøyet over barnets slummer.
Da syntes ham, mens han mot vinduet stirret,
om ei det hvite ansikt atter kom
til syne dog, som om han sank i dun,
at liflig varme gjennomfløt hans årer,
og at bekjente vesner, hviskende
som sommervindens eolsspill i gresset,
omsvevede hans leie, inntil en
med løftet finger sa: kom! han sover.
Og i en opplyst sal ved siden av
forsvant de alle; barnet kun forble der
ved foten av hans leie, dragende
hans puter stetse bedre om ham, til
det forekom ham selv, at han sov inn.
- Der sneen var, som vokste om den døde.
"O Jesus! Jøden sitter der ennu!"
skrek mannen, da han så om morgnen ut.
"Så jag ham bort! Det er jo juledag,"
falt konen inn. "Og se den jødeskjelm,
hvor fast han holder bylten klemt til brystet!"
"Han er påtrengende med sine varer.
Med stive blikk han ser herinn, som om
vi hadde penger nok å kjøpe for."
"Dog gadd jeg se hva han i bylten har."
"Vis frem da, jøde!"
Begge tren de ut.
Den frosne glans de så I likets øyne.
De bleknet mer enn det, de skrek av skrekk,
og skalv av angrens slag.
"O Jemini!
Hva uhell her er hendt!"
De opp ham reiste,
og bylten fulgte med. De åpnet kjolen.
Der hang, med armene om jødens hals,
Margrethe, deres barn - et lik som han.
Så slår ei lyn, så rappe orm ei biter,
som skrekk og smerte ekteparet slo.
Så blek som faderen var ei sneen,
så hylte stormen ei som moderen.
"O Gud har straffet oss! Ei stormens kulde,
vår egen grusomhet har drept vårt barn!
Forgjeves! akk, som jøden på vår dør
på nådens ville vi forgjeves banke."
Da skogen veibar ble, kom bud fra gården,
hvor lille Gretha fostredes i legd,
og hvorfra hun, da helgen inn ble ringet,
før været kom, var vandret av seg selv,
foreldrene å gjeste juleaften.
Dog kom det ei å spørre efter barnet,
men efter jøden fra bygdens piker,
hvis håp nu til å kunne gjeste kirken
kun stod til nyttårsdagen, om han fantes.
Der lå han død I stuen foran arnen,
hvor mannen med et blikk som jødens frosne,
og I en stilling krum som likets, satt,
I bålets røde aske stirrende
og stetse økende dets brann, at liket
dog kunne blive strakt og hånden korslagt.
Men foran lå på kne Margrethes moder,
sin lilles stive armer bøyende
bestandig fastere om likets hals.
"Hun ei tilhører mere oss" hun hulket,
"Han har vårt barn seg tilkjøpt for sin død.
Vi tør ei skille liten Greta fra ham;
thi hun for oss må bede Jesus om
hans forbønn hos sin fader; thi for ham
vil arme jøde klage - -"
poem by Henrik Wergeland

Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Love Compared To A Game Of Tables
Love is a game at tables where the dye
Of mayds affections doth by fancie fly:
If once you catch their fancie in a blott
It's tenne to one if then you enter not:
You being a gamester then may boldly venter,
And if you finde the point lye open enter:
But marke them well, for by false playing then,
Doe what you can they will be bearing men.
poem by William Strode

Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Senja kala
Senja kala di padang gema
Aku lupa rupa sang suara
Bisikan merayu di telinga
Atau angin ribut dari utara
Senja kala di batas jumpa
Aku lupa tanda sang cinta
Getaran bunga pertama
Atau gelora bulan purnama
Senja kala di ujung dupa
Aku lupa nada sang jiwa
Harum mewarnai dunia
Atau asap melayang di mata
Senja kala di jembatan tua
Aku lupa wangi sang gula
Manis melekat saat tertawa
Atau pahit di luka menganga
Senja kala di lubuk malam
Aku lupa belai sang cahaya
Kilau permata di laut tenang
Atau semburat merah di langit hitam
poem by Maria Sudibyo

Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Minnet Av En Sten
I mörkret står en sten
Och tänker tankar om tystnad och tomhet
Och drömmer om färgen grå
Bevuxen av dysterhet
Står stenen evigt kvar
Bland sorgsna djur som skiter och dör
Och medan träden faller omkull
Och allt tar självmord
Står stenen evigt kvar
Och tänker sina tankar av sten
Och drömmer om färgen grå
Mossa...
Vinden biter och gnagar
Jorden vrider sig i smärta
Likt fläsket i pannan allt förtärs
Står stenen evigt kvar?
Och sorgsen i ensamhet drömmer
Om död, och liv och färgen grå?
poem by Skurtfan Kebnekaizer vocalist

Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
First Encounter - Ting Lik Hung
ting lik hung
yes, even the glance
is calculated
ting lik hung
a towering
Chinese temenggong
(the man was very tall)
met the late leader/banker while working with Holiday Inn Kuching near the former Hock Hua Bank.
The Sarawak Kutien Association has proposed that a road here be named after their clan elder, the late Temenggong Datuk Ting Lik Hung, in recognition of his contribution to the state and nation.
poem by John Tiong Chunghoo

Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Ruwatan of My Mother
My grandma had planned ‘ruwatan’ a long time ago
In front of her house
They build a stage for playing a pupit shadow play
From day to night
Where neighbour, friend, and visitor from random ranking came
I run anywhere, nobody care about me
Where all people busy with their duties
Only one focusing to prepare meal for prayed together
To the God for saving my mother from the angry of Batara Kala
Ruwatan ceremony
In the stage in front of my grandma house
Dalang, play the pupit shadow
Where the Batara Kala still angry
To all people just play play along the time
They do not work hard and pray together to the God
To avoid the God Angry
My grandma present the pupit shador for along the day to night
With the religious meal from various fruits, animal
Dalang lead pray together
While he play the pupit shadows
As long as harmony with the ruwatan story
Ovoid the God (Batara Kala) not to become angry
To punish my mother and her big family
Her only my grandma doughter
From her complicated sins
But I saw at the end of my mother life
She laid in the hospital bedroom for a month
With mny pipe to help her respiration
And for eat her foods
But my mother know
She does’t like to die there
At the end of her time, batara Kala pick up her soul
In her friends house
In Yogyakarta
When member of the family
She sound-asleep forever
Alone to the promise of land
Her only message to the youngest son
To choice his wife from a good parents
To be carefull be a good heart
August 05 - 2005
poem by Prasetya Utama

Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Poo Ting Noises
delirious poo ting noises
lips opposite from one another.
talking about bubbles, floating.
humor magical noises.
spice, appearing then leaving
quickly.
musical notes tuned, rubbed
by the silk between,
two pieces of soft rock.
to hear it/is to see it.
to smell the laughter,
is to be
in love, with your whispering,
happy poo ting, fruity flavors.
poem by Is It Poetry

Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
51 Psalm
Look mercyfully down O Lord
& wash us from our sinn
Cleanse us from wicked deeds without
from wicked thoughts within
Lord I Confess my many sinns
that I against thee doe
Each minute they're before my face
& wound my soul anew
So Great my god my ills have been
Gainst thee & onely thee
Thy Justice tho' I were Condemnd
would good & righteous bee
For att my birth I wickedness
Did with my breath suck in
But thou shalt teach me in thy ways
& keep me pure from sinn
Thoult me with hyssopp purge who am
all over soil's & stain's
Thou with thy sanctifiyng grace
shalt wash & make me clean
Thoult bless my days with peace no sound
But Joy shall reach mine ear
That where thy Justice wounded Lord
There Gladness may appear
Blott from thy thoughts past faults & from
The present turn thy face
O make my spirit right & good
Confirm my heart with grace
thy Presence & thy mercy lett
Me ever Ld possess
Me with the comfort of thy help
& with thy love still bless
Then shall the wicked know thy pow'r
& turn ym from theyr wayes
Deliver me from blood my god
& I will sing thy praise.
Unseal my lips & to ye Bad
I will thy mercy shew
For since thou lovest not sacrifice
Tis all that I can doo
A heart that is with sorrow pierct
My God thou wilt receive
this is ye sweetest offering
that we to thee can give
On Sion Graciously look down
Preserve us still we pray
& hearts upon thine altars Lord
Instead of beasts we'el Lay.
poem by Thomas Parnell

Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Shake That Thing
[Intro]
Yeah!
Well dey a hav some bwoy a gwaan like dem a gal short
(Dem a get caught)
Yuh bwoy a dem mind a nuh too sharp
Yuh dun kno say right now,
Blackshot and Sean-A-Paul a lef dem inna di dark
(Dutty Yeah!)
True to our ways jus gimme di light and pass di dro
Dey gyals a likein pon our flow
Hear what I say now rudebwoy
Di girls nuh waan nuh friars nuh connivers
Watch out let me talk to har den
[Chorus]
Girl it is on, at four o' clock in di morn'
An I been watchin' you shake dat ting
Man dem a try, dem a get deny
Caw I'm gonna tek dat ting
Girl it is mine, a long time me a line
An pan we fi waan you to shake dat ting
Gyal dem a round an
Dem a try tek yuh crown
A nuff a dem just, ain't nothing
[Verse]
Dat ting a weh yuh got dey
Weh yuh get it from, a mus yuh mama
Do you fault dey, from me like a champion a bubble pon di
Chart dey, gyal a look yuh hav me
A we waan to slap dey from di front an to di back dey
From di bed an to di matinee,
We haffi blow, pull out di guns an pop pop
It's dey fault dey, energy dey dey a so dey gimme di buff
An look pon me, baby put it on me
Right a now yuh mek di Dutty dap a feel horny
[Chorus]
Girl it is on, at four o' clock in di morn'
An I been watchin' you shake dat ting
Man dem a try, dem a get deny
Caw I'm gonna tek dat ting
Girl it is mine, a long time me a line
An pan we fi waan you to shake dat ting
Gyal dem a round an
Dem a try tek yuh crown
A nuff a dem just, ain't nothing
[Verse]
From yuh step up inna di place, dance just light up
Man dem a run alla dem chase an dem a hype up
Which one, a which one a dem a get it first, fight up
Looks like dem man dey a go up inna di Fight Club
I can ear dem say, gyal yuh body look ripe up
An dem waan play all dey number dem a type up
Waan tek yuh away, but it was me dat she sight up
Sean-A-Paul everyday a get di lovin, well a hype's up
[Chorus]
Girl it is on, at four o' clock in di morn'
An I been watchin' you shake dat ting
Man dem a try, dem a get deny
Caw I'm gonna tek dat ting
Girl it is mine, a long time me a line
An pan we fi waan you to shake dat ting
Gyal dem a round an
Dem waan tek yuh crown
A nuff a dem just, ain't nothing
[Verse]
Dat ting a weh yuh got dey
Weh yuh get it from, a mus yuh mama
Do you fault dey, from me like a champion a bubble pon di
Chart dey, gyal a look yuh hav me
A we waan to slap dey from di front an to di back dey
From di bed an to di matinee,
We haffi blow, pull out di guns an pop pop
It's dey fault dey, energy dey dey a so dey gimme di buff
An look pon me, baby put it on me
Right a now yuh mek di Dutty dap a feel horny
[Chorus]
Girl it is on, at four o' clock in di morn'
An I been watchin' you shake dat ting
Man dem a try, dem a get deny
Caw I'm gonna tek dat ting
Girl it is mine, a long time me a line
An pan we fi waan you to shake dat ting
Gyal dem a round an
Dem a try tek yuh crown
A nuff a dem just, ain't nothing
[repeat until fade]
song performed by by Sean Paul

Submitted by Lucian Velea
Vote! | Copy!
The Bells of Hell
The bells of hell go ting-a-ling-a-ling
For you but not for me:
And the little devils how they sing-a-ling-a-ling
For you but not for me.
O death, where is thy sting-a-ling-a-ling,
O Grave, thy victor-ee?
The bells of hell go ting-a-ling-a-ling,
For you but not for me.
poem by Anonymous Americas

Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
The Bells of Hell
The bells of hell go ting-a-ling-a-ling
For you but not for me:
And the little devils how they sing-a-ling-a-ling
For you but not for me.
O death, where is thy sting-a-ling-a-ling,
O Grave, thy victor-ee?
The bells of hell go ting-a-ling-a-ling,
For you but not for me.
Sekundenzeiger
daß ich als ich
ein und zwei ist
daß ich als ich
drei und vier ist
daß ich als ich
wieviel zeigt sie
daß ich als ich
tickt und tackt sie
daß ich als ich
fünf und sechs ist
daß ich als ich
sieben acht ist
daß ich als ich
wenn sie steht sie
daß ich als ich
wenn sie geht sie
daß ich als ich
neun und zehn ist
daß ich als ich
elf und zwölf ist.
A Duty Done - 1935
The swallows are back, and I'm tuning my lyre,
For today 'tis my duty to sing
A melodious lay that is graciously gay
To welcome - officially - spring
Ting-a-ling
So let's have a song with a swing.
Bing!
High cockalorum and fal-de-rah, whack!
Young Spring's in the offing! The swallows are back!
To put sense in the song matters little so long
As the lift and the lilt of it ring.
And a mention be made of the wattle-hung glade
Where the blithering birds are a-wing
Ting-a-ling
And the clamorous honey-bees cling.
Z-z-z-ing!
Tho' I'm scarce in the humor, alas and alack!
Ho, merry-down-derry! The swallows are back!
So - officially - Hi! Oh, salubrious sky!
What a dear and delectable thing
To behold such a blue as old Arcady knew
When - er - Strephan or someone was king
Ting-a-ling
And life held nor arrow nor sling.
Ping!
Ah, the fervor is forced; but I mustn't get slack,
Tho' the rhymes may run low, for the swallows are back!
But - privily - oh, my vitality's low,
And a sneer at the season I fling
For I gasp and I wheeze in the weary unease
Of the plagues that the pollen days bring
Ting-a-ling
I'm insipid as second-hand string.
Ring.
Ah, ring down the curtain! I've gone to the pack!
But, a last word in closing: the swallows are back.
poem by Clarence Michael James Stanislaus Dennis

Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
On The Death Of Ladie Caesar
Though Death to good men be the greatest boone,
I dare not think this Lady dyde so soone.
She should have livde for others: Poor mens want
Should make her stande, though she herselfe should faynt.
What though her vertuous deeds did make her seeme
Of equall age with old Methusalem?
Shee should have livde the more, and ere she fell
Have stretcht her little Span unto an Ell.
May wee not thinke her in a sleep or sowne,
Or that shee only tries her bedde of grounde?
Besides the life of Fame, is shee all deade?
As deade as Vertue, which together fledde:
As dead as men without it: and as cold
As Charity, that long ago grewe old.
Those eyes of pearle are under marble sett,
And now the Grave is made the Cabinett.
Tenne or an hundred doe not loose by this,
But all mankinde doth an Example misse.
A little earth cast upp betweene her sight
And us eclypseth all the world with night.
What ere Disease, to flatter greedy Death,
Hath stopt the organ of such harmlesse breath,
May it bee knowne by a more hatefull name
Then now the Plague: and for to quell the same
May all Physitians have an honest will:
May Pothecaries learne the Doctors skill:
May wandring Mountebanks, and which is worse
May an old womans medicine have the force
To vanquish it, and make it often flie,
Till Destiny on's servant learne to die.
May death itselfe, and all its Armory
Bee overmatcht with one poore Recipe.
What need I curse it? for, ere Death will kill
Another such, so farre estrang'd from ill,
So fayre, so kinde, so wisely temperate,
Time will cutt off the very life of Fate.
To make a perfect Lady was espyde
No want in her of anything but Pride:
And as for wantonnesse, her modesty
Was still as coole as now her ashes bee.
Seldome hath any Daughter lesse than her
Favourde the stampe of Eve her grandmother.
Her soule was like her body; both so cleare
As that a brighter eye than mans must peere
To finde a Blott; nor can wee yet suspect
But only by her Death the least defect:
And were not that the wages due to Sinne
Wee might beleeve that spotlesse she had bin.
poem by William Strode

Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
More Than A Dream
For those who are in love
Im with you babies
How can it be that we feel this way
For those who are a bluff
I fear you ladies how can you treat little me this way
Its a drug that brings you pleasure and pain
Its a love that leaves you crying in the rain
Yeah Im your lover oh Im your lover
A ring a ling ting a ling lover
A sing a ling ting a ling lover
How can it be when youre with me baby
You feel the same way as me
I hope youre not a bluff cos I need you baby
Do you feel the same way as me
Theres an invisible contact between us
A hope and a dream that the words the poets
Have been writing are real
More than a dream
More than just a sex machine
But a lover
song performed by by Simply Red

Submitted by Lucian Velea
Vote! | Copy!
On The Yong Baronett Portman Dying Of An Impostume In's Head
Is Death so cunning now that all her blowe
Aymes at the heade? Doth now her wary Bowe
Make surer worke than heertofore? The steele
Slew warlike heroes onely in the heele.
New found out slights, when men themselves begin
To be theyr proper Fates by new found sinne.
Tis cowardize to make a wound so sure;
No Art in killing where no Art can cure.
Was it for hate of learning that she smote
This upper shoppe where all the Muses wrought?
Learning shall crosse her drift, and duly trie
All wayes and meanes of immortalitie.
Because her heade was crusht, doth shee desire
Our equall shame? In vayne she doth aspire.
No: noe: Wee know where ere shee make a breach
Her poysened Sting onely the Heele can reach.
Looke on the Soule of man, the very Heart;
The Head itselfe is but a lower parte:
Yet hath shee straynde her utmost tyranny,
And done her worst in that she came so high.
Had she reservde this stroke for haughty men,
For politique Contrivers; justly then
The Punishment were matcht with the offence:
But when Humility and Innocence
So indiscreetly in the Heade are hitt,
Death hath done Murther, and shall die for itt:
Thinke it no Favour showne because the Braine
Is voyde of sence, and therefore free from payne.
Thinke it noe kindness when so stealingly
He rather seemde to jest away than die,
And like that Innocent, the Widdows childe
Cryde out, My head, my head: and so it dyde.
Thinke it was rather double cruelty,
Slaughter intended on his Name, that Hee
Whose thoughts were nothing taynted, nothing vayne,
Might seeme to hide Corruption in his brayne.
How easy might this Blott bee wipte away
If any Pen his worth could open lay?
For which those Harlott-prayses, which wee reare
In common dust, as much too slender are
As great for others. Boasting Elegies
Must here bee dumbe. Desert that overweighs
All our Reward stoppes all our Prayse: lest wee
Might seeme to give alike to Them and Thee:
Wherfore an humble Verse, and such a strayne
As mine will hide the truth while others fayne.
poem by William Strode

Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Waktu yang Tepat
kapankah waktu yang tepat itu?
apakah bila kita secepat kilat
atau sewaktu berhitung cermat
kapankah waktu yang tepat itu?
apakah bila bergerak mendekat
atau bersabar menunggu penjerat
kapankah waktu yang tepat itu?
apakah bila kita melihat
atau ketika tak ada yang berbuat
kapankah waktu yang tepat itu?
apakah bila kita terus memahat
atau dimana semua sudah tersurat
kapankah waktu yang tepat itu?
apakah bila kehormatan terdesak
atau kala keberanian terdapat
kapankah waktu yang tepat itu?
apakah bila musuh merapat
atau sewaktu tak terlambat
kapankah waktu yang tepat itu?
apakah bila kita menangkap waktu yang sesaat
atau saat melepas semua pemberat
kapankah waktu yang tepat itu?
apakah bila semua selamat
atau ketika datang mujizat
kapankah waktu yang tepat itu?
apakah bila emosi memuncak
atau dimana yang berkuasa adalah akal sehat
kapankah waktu yang tepat itu?
apakah bila janji sudah terikat
atau kala hidup dipenuhi karat
poem by Maria Sudibyo

Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!