P. M. Trojel og P. K. Trojel
Hiin sang Dumhedens Gudinde,
Denne, sang sin Skræders Priis.
Verden maa dem Krandse binde,
De for den bandt hver — et Riis.
poem by Hans Christian Andersen
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Related quotes
P. Wulff
Tak for hver Bretlands evig blaa Kjærminde,
Tak for din Orlogs Sang, saa rask og skjøn.
Du bandt en Krands af Tang, som Bølgen grøn,
Og hang paa Vraget, hvorfra Perler rinde.
poem by Hans Christian Andersen
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
I woke up to a lullaby
I woke up to a lullaby
The birds sang a song for me
They sang their hearts out all the while
Dancing on the maple tree
Each bird sang a different song
That melted into one
A song full of promises
For the day that’s just begun
They sang of sorrow
Of happiness and mirth
The sang of marriage
And of birth
They sang of people laughing
And of them crying
They sang of sickness
They sang of dying
This little song
They sang for me
Made me think
Made me free
The Poet's Song
I HID in the world and sang,
And I sang so loud and long
That all the ages rang
With the music of my song.
I sang of the earth and sky,
5
I sang of the whispering seas,
I sang of the mountains high,
And I sang of the flowers and trees;
I sang of the early spring,
I sang of the dawning day,
10
I sang, for I had to sing
As the young lambs have to play;
Till heaven and earth were ringing,
And all the people heard,
And they said, "We love his singing,
15
For his song is the song of the bird."
poem by Frederick George Scott
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Bo-beh-o-bi Sang The Lips
Bo-beh-o-bi, sang the lips,
Veh-eh-o-mi, sang the glances,
Pi-eh-eh-o, sang the brows,
Li-eh-eh-ey, sang the visage,
Gzi-gzi-gzeh-o, sang the chain.
Thus on a canvas of some correspondences
Beyond dimension lived the face.
poem by Velimir Khlebnikov
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Phantasie ved Vesterhavet [Er disse høie, sorte Masser Fjelde? ]
Er disse høie, sorte Masser Fjelde?
Nei! fremad styrte de med Vælde,
Og Sneens Dynger paa den høie Tinde,
Snart stige, snart forsvinde!
— Er det da Skyer, som i Dalen svæve,
Og nu med eet sig høit mod Himlen hæve?
Nei, det er Havet! — hør dets dybe Sang,
Ei hørte Øret før slig Orgelklang,
Den ryster Sjæl og Tanke,
Thi her er alting stort og uden Skranke.
— Hvad gjemmer Du, o Bølge, i Dybets Bugt?
Hvad saae Du paa Din stolte Flugt?
Hvad hørte Du? — Du Jordens Vugge, Jordens Grav!
Herlige Hav!!!
— Din Bølge saae ved Nordens Pol
Den ei synkende Sol,
Iisbjergenes evige Lag!
Den følte Æquators brændende Dag;
Den hviled' stille, udbredt som et Klæde
Om Øen, hvor Pilene græde!
Den hørte paa Klippens, paa Sandets Kyst,
Hvad dybt der sig rører i Menneskets Bryst;
Den sang jo omkap med hver Fugl paa Green,
Og gik over Perler og Dødningebeen.
Den skued' ved Luftningens Strømme ved Stormenes Chor,
Verden saa undrende stor!
Ja stor Du hæver Dig selv i Din Vugge og Grav,
Herlige Hav!
Og dog, hvad er vel Du, mod Himlens store Sø,
Hvor Jorden staaer kun, som en lille Ø,
Hvor Sol og Maane, ja, hvor hver en Stjerne,
Som Øer ligge udspredt i det Fjerne!
Og hvad er atter denne store Vrimmel?
Een Draabe kun i den uendelige Himmel!
— Nu fatter jeg først klart hvad Døden bringer
Paa Cherub-Vinger!
Thi bruus kun, vilde Hav, opløft Din Kjæmpe-Vove,
Med Dig og Stormen, jeg min Gud vil love!
poem by Hans Christian Andersen
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Til Niels W. Gade og Sophie Hartmann
De faae ingen Vise, De faae ingen Sang,
Men dog skal Sangværket sættes i Gang:
En Tale paa Vers, men ei udenad,
Jeg læser den op fra det skrevne Blad.
Gaa med hen om Hjørnet og ligefrem,
Saa er vi strax ved det nye Hjem,
Det ligger der paa den venstre Haand,
Og det er et Huus for Kjød og for Aand,
Og Kjødet er godt, har Slagteren sagt;
Men ovenover har Aanden Magt!
Derfra skal bruse Tonernes Hær
I Verden vide, hørt fjernt og nær
Som Bølger, der orgle i Stormens Suus;
Det bliver deromme et mærkeligt Huus!
Hver Fremmed, som kommer til Kjøbenhavn,
Seer paa det og nævner da Gades Navn.
Derinde han boer med sit Jordlivs Skat,
Hun Hjerteslag har i Tonerne sat.
Det nye Hjem, der som Rosenknop
Endnu ikke har lukket sig op,
Guds Solskin der i det fuldeste Maal!
Det nye Hjem bringes denne Skaal!
poem by Hans Christian Andersen
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
A Little Songbird
A little songbird sang
from a treetop high.
It sang for blue skies
for within to fly.
It sang out its message
at the first rays
of the dawning day.
It also sang for peace and love
within a world filled with unrest.
It sang a joyous message
for all those who wanted to hear
that little songbird
that sang in a treetop high.
13 January 2008
poem by David Harris
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Landsoldatens Hjemkomst
Det er som en Festdag hver evige Dag,
Vor Landsoldat kommer tilbage.
Fra Huus og til Huus hænge Krandse og Flag,
Folk juble fra Gader og Tage,
Hvert Laug har sin Fane, Musiken er med,
Og Hurra og Jubel hvert evige Sted.
„Nu komme de! hør fra Voldene Skud!
Saa sunde, saa prægtige see de ud!"
Hurra! Hurra! I herlige, brave Soldater!
De komme med Blomster paa Hat og Gevær,
Et vandrende Foraar de ligne;
Gaae ind imellem dem, tal med hver,
Det er de Mænd, vi velsigne.
De stred og døied og udholdt som Faa,
Og vide selv ikke, hvor store de staae.
Den fineste Frøkens Rosenmund
Kunde kysse Soldaten i denne Stund.
Hurra! Hurra! I herlige, brave Soldater!
poem by Hans Christian Andersen
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Med en 'Gliedermann
Jeg var en Gang paa den grønne Green,
Jeg var selv en Green, ja, en deilig En -
Jeg svaied i Vinden med Blade paa,
Og Fuglene sang, de velsignede Smaa!
Det var min Barndoms Dage.
Men jeg slog mig en Dag fra Familien løs,
En Prygl var jeg bleven, jeg kaldte mig Knøs
Og drog saa i Verden paa Eventyr;
Der sprang jeg i Splinter og blev denne Fyr
Jeg nu er. — Vil De bare behage.
Nu er jeg et Mandfolk, der har en Couleur,
Samt Lemmer, Manerer, Alt, som sig bør;
Jeg seer med Foragt paa den Tid, som forsvandt.
En Broder jeg søgte, — en Broder jeg fandt!
I mig Du dit Billed modtage.
poem by Hans Christian Andersen
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
I Sing Last / Not For Tears
We've been told lies.
We've been herded around
Taken for rides, told that this is the one
We've learned all the steps and where do they lead
Right back to zero or not far I believe
Making history as we open our eyes
And no one's quite sure so we... We improvise
And wherever it leads us is wherever we'll go
I'd dance forever if they'd let me, you know
Wearing our hair up in anger we cry
The revolutions dead it went out in style
The children are learning much faster than we
Soon they'll be older but then again, so will we
Time has come for each of us to decide
To follow blindly or to step out of line
The party is over it has been for years
Let's use the water to wash up, not for tears
Seems such a pity
It seemed we had the same dream
And thinking of things past
You sang first I sang last
You sang first I sang last
You sang first I sang last
song performed by by Men Without Hats
Submitted by Lucian Velea
Vote! | Copy!
Day Of The Locusts
Oh, the benches were stained with tears and perspiration,
The birdies were flying from tree to tree.
There was little to say, there was no conversation
As I stepped to the stage to pick up my degree.
And the locusts sang off in the distance,
Yeah, the locusts sang such a sweet melody.
Oh, the locusts sang off in the distance,
Yeah, the locusts sang and they were singing for me.
I glanced into the chamber where the judges were talking,
Darkness was everywhere, it smelled like a tomb.
I was ready to leave, I was already walkin,
But the next time I looked there was light in the room.
And the locusts sang, yeah, it give me a chill,
Oh, the locusts sang such a sweet melody.
Oh, the locusts sang their high whining trill,
Yeah, the locusts sang and they were singing for me.
Outside of the gates the trucks were unloadin,
The weather was hot, a-nearly 90 degrees.
The man standin next to me, his head was exploding,
Well, I was prayin the pieces wouldnt fall on me.
Yeah, the locusts sang off in the distance,
Yeah, the locusts sang such a sweet melody.
Oh, the locusts sang off in the distance,
And the locusts sang and they were singing for me.
I put down my robe, picked up my diploma,
Took hold of my sweetheart and away we did drive,
Straight for the hills, the black hills of dakota,
Sure was glad to get out of there alive.
And the locusts sang, well, it give me a chill,
Yeah, the locusts sang such a sweet melody.
And the locusts sang with a high whinin trill,
Yeah, the locusts sang and they was singing for me,
Singing for me, well, singing for me.
song performed by by Bob Dylan
Submitted by Lucian Velea
Vote! | Copy!
Money makes you high
Unheard, one sang to oneself.
Unpaid, one sang to the crowd.
Having paid, one sang in a concert
And became soon popular.
poem by Rm. Shanmugam Chettiar
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Taaren
Mit Hjerte er en Himmel graae,
Hvor Sorgerne som Kloder staae;
Saa underlig er deres Gang,
Derfor er Barmen dem for trang.
Græd kun, ja græd, saa faaer Du Ro!
Hver Taare, er en Verden jo;
En Verden fuld af Sorg og Lyst,
Der ruller fra det snevre Bryst.
Og har Du grædt dit Øie træt,
Da bliver Du om Hjertet let,
Thi Sorgen, om den end er stor,
I hine Taare-Verdner boer!
Og troer Du vel, at han som glad
Seer Krybet paa det mindste Blad,
Han, som det Hele stræber til,
At han en Verden glemme vil?
poem by Hans Christian Andersen
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Hæv Dig vor Sang! her synger Stort og Smaat
Hæv Dig vor Sang! her synger Stort og Smaat,
Har man kun Røst, paa den megen gode Spisen!
Blæse være Røsten! er bare Hjertet godt,
Man kan indvortes følge med i Visen!
Hjertet slaaer Tact og Øiet leer,
Her Ingen er, som fordrer meer!
Rosenhækken har Geburtsdag i Guds Sol,
Roserne dens Børn, de drikke Dug og nikke.
Hver har sin Stilk, vi sidde paa en Stol,
De dufte, men vi Andre vi drikke,
Alle synge samme Skaal i Chor:
Din Skaal, Du kjære Bedstemo'er!
Skjænd passer ei, og dog vi skjænde maae,
Fødes i November, det er ikke rigtigt!
Det er jo umuligt at vi kan Blomster faae!
Til en Fest er Blomster noget Vigtigt!
Nu maae vi binde en Tone-Bouquet,
Dog Hjertets Sang er aldrig slet!
Blomster har Du selv i Hjertets Mindebog,
Blomster, som kan Sindet styrke og fornøie.
Dengang Nattens Sky hen for dit Øie drog,
Stærkt og klart saae dit indre Øie!
Skyen tager Flugt! — dog nok er sagt,
Du os forstaaer: Skaal Solens Pragt!
Der boer i hvert et Bryst, som elsker ret,
Toner, som ingen Digter kan udsige;
Han kun peger hen — men vi, vi føle det,
Det er Summen fra Kjærlighedens Rige!
Hjertet har seet da Skyen laae
Hjertet vil og vor Sang forstaae!
poem by Hans Christian Andersen
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Med en Papirtrykker med Blomster
Ved denne Du i Verden huske maa:
Ei Alt, der trykkes, har just Blomster paa.
poem by Hans Christian Andersen
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
The Day The Sun Sang
The moon stood,
The sea sank,
The mountains melted,
And no man died,
The day the Sun sang.
All birds blubbered,
All goats flew,
All insects sailed,
And no woman menstruated,
The day the Sun sang.
No shoe was worn,
No cloth washed,
No undies lined,
And no baby cried,
The day the Sun sang.
Whose eye saw?
Whose nose perceived?
Whose hand laboured?
And which being ate?
The day the Sun sang.
Only a star shone,
Only a match lit,
Only a wood burned,
And no life slept,
The day the Sun sang.
Mankind wailed,
Animals flinched,
Dead bodies respired,
And no creature ever wished,
That the Sun should ever sing!
poem by Ajayi Olubunmi Kolade
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
P. F. Friis
Du sang om Liremanden — ham Verden gaaer forbi,
Vil han, som Kunstner spille?
O, hør dog paa ham stille!
— Du viste os, at Hjertet var fuldt af Melodie.
poem by Hans Christian Andersen
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Abrahamson
Paa Kampens Dag, da Danmarks Helte faldt,
Dit danske Hjerte gjorde dig til Skjald.
— Dit Vid os sang mod Livets bittre Suk:
„Min Søn, vil Du i Verden frem, saa buk."
poem by Hans Christian Andersen
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
P. Faye
Du sang din Ungdoms Lyst,
Din Længsel og din Smerte,
Hver kjendte i Dit Bryst
Sit eget Hjerte.
poem by Hans Christian Andersen
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!
Hvad jeg elsker
Jeg elsker Havet, naar det stormer vildt!
Jeg elsker det, naar Fladen ligger mildt,
Og Maanen speiler sig i Dybets Blaae.
Jeg elsker Bjergene, jeg aldrig saae!
De store Floder og de dybe Dale.
Jeg elsker Skovens grønne Sommersale!
Den tause Nat med al sin Stjerne-Hær,
Og Aftenrøden i sit stærke Skjær!
Den hvide Riimfrost paa den nøgne Green;
— Men hade — nei, jeg hader ikke Een!
Jeg hader kun hver bitter, grusom Lyst!
Jeg hader Syndens Tanke i mit Bryst!
Jeg hader Mysticismens Pave-Baand!
Men elsker Barnet og hver barnlig Aand,
Jeg elsker Tanken i sin stolte Gang,
Og Tonekunsten med sin Længsels Sang!
Jeg elsker Blomsten med sin friske Duft,
Og Fuglen i den rene, frie Luft!
Jeg elsker Vennen, høit som Himlens Blaae!
Og Qvinden — — ja! een eneste jeg saae,
Og hun var Brud — det var jo ret en Lyst! -
Jeg elsker denne Længsel i mit Bryst!
Jeg elsker Graven med sin dybe Fred,
Og Tanken om den store Evighed! -
poem by Hans Christian Andersen
Submitted by Poetry Lover
Vote! | Copy!